Om det nasjonale spørsmålet på Krim og krimtatarenes situasjon

I dag tillegges det stor betydning til spørsmålet om kulturelle, religiøse og andre interesser til de nasjonale minoritetene på Krim, herunder krimtatarene. De viktigste problemene for krimtatarene er ikke de politiske sidene av saken. De har en klar sosial-humanitær og økonomisk karakter, noe som har å gjøre med den juridiske registreringen av jordeiendommer, den kulturelle utviklingen av krimtatarenes samfunn samt det å oppnå enighet mellom folkene som bor på halvøya.

I overensstemmelse med pkt. 4 i paragraf 2 i den føderale konstitusjonsloven av 21. mars 2014 nr. 6-FKZ «Om opptakelse av Republikken Krim (RK) i Den russiske føderasjon og dannelsen, i Den russiske føderasjon, av nye føderasjonssubjekter - RK og byen med føderal status Sevastopol» er krimtatarenes språk anerkjent som et statsspråk i RK på linje med russisk og ukrainsk. Denne bestemmelsen er også gjengitt i paragraf 10 i Krims grunnlov av 11. april 2014.

Krimtatarene er sikret deltakelse i de representative maktorganene i RK. Det finnes et føderalt øremerket program kalt «Sosial-økonomisk utvikling av Republikken Krim og byen Sevastopol frem til år 2020». Programmet har en bevilgning på 708 milliarder rubler. I overensstemmelse med det føderale øremerkede programmet er det bevilget 10 milliarder 321,7 millioner rubler til rehabilitering av deporterte folkeslag, herunder krimtatarene, som bor på Krim og i byen Sevastopol for perioden 2015-2020.

Deportasjonen av krimtatarene er en tragisk side i Krims historie. Og nettopp derfor var ett av de første skritt de russiske myndighetene tok etter Krims gjenforening med Russland å gjenopprette den historiske rettferdigheten. 21. april 2014 undertegnet presidenten i Den russiske føderasjon Forordning nr. 268 «Om tiltak for å rehabilitere den armenske, bulgarske, greske, krimtatariske og tyske befolkningen samt statlig støtte til deres gjenreisning og utvikling». Innenfor rammene av denne forordningen gjennomføres det tiltak for å gjenopprette den historiske rettferdigheten, for å få til en politisk, sosial og åndelig gjenreisning av de folkeslagene som ble utsatt for ulovlig politisk forfølgelse av nasjonale og andre årsaker.

Samvittighetsløse politikere og journalister gjør forsøk på å bruke krimtatarene som instrument for grunnløs kritikk av de anstrengelser de russiske myndighetene gjør i RK. Det settes frem påstander om at det skal forekomme «undertrykkelse» av krimtatarene på halvøya. Den mest merkbare rollen i dette spiller M.Dzjemilev og R.Tsjubarov, som man forsøker å fremstille som «folk som uttrykker alle krimtatarenes interesser». Man løfter frem deres tolkning av dagens situasjon på halvøya og virksomheten til det ulovlige Medzjlis.

Krimtatarenes Medzjlis ble opprettet av antisovjetiske ledere for den nasjonale krimtatariske protestbevegelsen som hadde oppstått i forvisningssted i Sentral-Asia, den 28. juni 1991 i Simferopol som et utøvende organ for krimtatarenes nasjonalkongress (parlament) - Kurultaj. Den siste (den 6. i rekken) Kurultaj ble avholdt i oktober 2013.

Medzjlis bestod av 33 medlemmer, inkludert formannen R.Tsjubarov (før november 2013 var det M.Dzjemilev som var formann). Medzjlis var en forening som ikke var registrert i ett eneste land og hadde en streng vertikal maktstruktur, den hadde et eget budsjett og en justis-, propaganda- og utenrikspolitisk avdeling. Siden 1991 avslo ledelsen for Medzjlis kategorisk å la seg registrere av Justisdepartementet i Ukraina, noe som automatisk førte til at den sto uten legitime status. Hovedgrunnen var at man ikke ønsket å registrere sitt programdokument - Deklarasjonen av 1990 om krimtatarenes nasjonale suverenitet, der det var snakk om «krimtatarenes gjenreising bare innenfor rammene av sin egen suverene nasjonalstat».

De ukrainske makthaverne rettet ikke oppmerksomheten mot dette med den legitime statusen til Medzjlis, men nøyde seg bare med, ved sjeldne anledninger, å oppfordre den til å registrere seg. Samtidig brukte de den som en separatiststruktur som motvekt til russiske patriotiske bevegelser på Krim. På sin side forsøkte medlemmene av Medzjlis ved enhver anledning å vise sin russofobi og sin antirussiske holdning samtidig som de viste sin lojalitet til de ukrainske makthaverne.

På 1990-tallet gjennomførte Medzjlis en rekke større aksjoner som også omfattet bruk av vold og som førte til ofre blant den krimtatariske befolkningen og det ukrainske innenriksdepartementets styrker. Disse aksjonene var rettet mot en legalisering av de eiendommene som krimtatarene ulovlig hadde tiltatt seg etter at de kom tilbake fra forvisningsstedene på 1980-tallet.

8. oktober 1992 vedtok Det Øverste Sovjet i Den autonome republikken Krim (ARK) forordning nr. 167-1 «Om situasjonen på Krim i forbindelse med den krimtatariske Medzjlis og Den nasjonale krimtatariske bevegelsens antikonstitusjonelle virksomhet». I denne forordningen ble Medzjlis' virksomhet karakterisert som «antikonstitusjonell», det ble henvist til at man hadde vekket til konflikt mellom nasjonalitetene, hadde stått bak større opptøyer samt oppfordret til, med vold, å velte de lovlig valgte statlige og lokale maktorganene.

På 2000-tallet fortsatte overgrepene og provokasjonene fra Medzjlis' side (blant annet med ødeleggelse av ortodokse kors) noe som førte til at konfliktpotensialet på Krim økte.

I den perioden Krim var en del av Ukraina konstatere de viktigste internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene gang på gang brudd på krimtatarenes rettigheter. Blant de viktigste anklagene som ble rettet mot Kiev, var fravær av juridiske og politiske tiltak for å gjenopprette rettighetene til de krimtatarene som hadde kommet tilbake til Ukraina, de vanskelighetene de hadde med å få ukrainsk statsborgerskap, det at man ignorerte de sosiale og økonomiske problemene den krimtatariske befolkningen hadde, begrensninger i bruken av det krimtatariske språket i lokale maktorganer, det lave nivået på krimtatarenes deltakelse i de maktstrukturene i ARK, det økte antallet konflikter på interreligiøst og interetnisk grunnlag på Krim osv.

Begivenhetene under «Krim-våren» ble, av lederne for Medzjlis, møtt med sterk kritikk. De anerkjente ikke det faktum at Krim ble en del av Russland og forkastet resultatet av folkeavstemningen 16. mars 2014. Det mest kjente møtet (ikke-sanksjonert) fant sted den 26. februar 2014 der 79 mennesker ble skadd (hvorav to døde).

Som et resultat av de provokative uttalelsene og handlingene utført av M.Dzjemilev og R.Tsjubarov etter at Krim var blitt gjenforent med Russland, erklærte statsadvokaten i Republikken Krim N.V.Poklonskaja om innreiseforbud til Den russiske føderasjon i fem år for M.Dzjemilev (22. april 2014) og Tsjubarov (5. juli 2014).

20. september 2015, ble det, etter initiativ fra Medzjlis og ekstremistorganisasjonen «Høyre sektor» samt «Ajdar»-bataljonen og organisasjonen «Majdans selvforsvar» innledet en «Sivil blokade av Krim».

20. oktober 2015 ble festene til strømmastene i Kherson-oblast i Ukraina sprengt. 20.-21. november 2015 ble en rekke fester sprengt i Genitsjesk og Tsjaplinsk regioner i Kherson-oblast i Ukraina. Disse linjene hadde vært brukt til å levere halvøya elektrisitet og var en del av en eksisterende russisk-ukrainsk kontrakt om strømleveranser. Medzjlis-menn handlinger førte til at strømleveransene og kommunikasjonslinjene til alle livsviktige objekter i Republikken Krim og Sevastopol i 876 bebodde områder ble kuttet, også der det bor krimtatarer. Bedrifter og organisasjoner, samt objekter tilhørende det russiske Forsvarsdepartementet, kunne ikke lenger fungere normalt.

I forbindelse med Medzjlis' undergravende virksomhet, innleverte statsadvokaten i Republikken Krim, N.V.Poklonskaja, den 15. februar 2016 til Høyesterett i Republikken Krim et søksmål der hun bad om at Medzjlis skulle erkjent som ekstremist-organisasjon samt at den skulle forbys å virke i Den russiske føderasjon i overensstemmelse med paragraf 9 i den føderale loven av 25. juli 2002 nr. 114-FZ «Om tiltak mot ekstremistisk virksomhet».

26. april 2016 besluttet Høyesterett i Republikken Krim å godta søksmålet om å erkjenne Medzjlis som en ekstremist-organisasjon samt å forby den.