10.11.2017 «Sanksjonene mot Krim» av Mons Lie, medlem av Nordre Aker SV, Klassekampen

Sanksjonene mot Krim

Mons Lie, medlem av Nordre Aker SV

Klassekampen, 10. november 2017

Under mitt besøk på Krim ble valget av ICAN som årets mottaker av Nobels Fredspris, bekjentgjort. For over 20 år siden var jeg leder for Norske leger mot atomvåpen. Jeg har siden vært opptatt av dette arbeidet. Min glede ble delt av så vel politikere som legfolk jeg møtte på Krim. I stor kontrast til den holdningen den norske regjering legger for dagen.

Jeg har i mange år deltatt i Barentssamarbeidet, dette fredsprosjektet som kom i stand ved Kirkeneserklæringen av 1993. Kontrasten mellom fredsånden i dette samarbeidet og den negative holdning norske myndigheter har til Krims valg om å slutte seg til Russland, er stor. Langvarig deltakelsen i Barentssamarbeidet var grunnen til at jeg ble intervjuet på russisk og krim-tartarsk fjernsyn, og der fikk anledning til å berømme ICANs innsats for å forby atomvåpen. Barentssamarbeidet er tuftet på politisk vilje til å bryte ned fiendebilder som den kalde krigen hadde bygget opp og brukt som argument og nødvendig forutsetning for gjensidig opprustning av NATO og Warszawapakten.

Under vårt opphold så vi ingen soldater eller militære kjøretøy, og det hele stemte dårlig med det norske bildet av et okkupert land. Vi opplevde hvor sterkt Krim er knyttet både historisk og kulturelt til Russland, som de var en del av fra 1783 og til de, uten å bli spurt, ble gitt bort til Ukraina i 1954.

Valget på Krim i 2014 er t vurdert av en gruppe eksperter på internasjonal rett i en rapport av 21.06.2017. Denne står, i likhet med våre opplevelser på Krim, i kontrast til bilde vi i Norge får gjennom media og politikere, som fremstiller Krim som okkupert av Russland.

Den 23. februar 2014 var det et fasist-inspirert statskupp i Kiev, støttet av vestlige land. Den lovlig valgte presidenten, V. Yanukovich, måtte forlate landet av frykt for sitt liv. I Ukraina hersket lovløse tilstander og landet var på randen av borgerkrig. På Krim fortsatte de lovlige valgte myndigheter å utøve begrenset suverenitet i samsvar med grunnloven. I følge paragraf 10 i den Ukrainske grunnlov av 1996, hadde Krim autonom status begrunnet med at republikken har et annet etnisk mønster enn Ukraina; 65% russere og 13% krimtartarer. Dette inkluderer retten til «organisasjon og gjennomføring av lokale referendum». For å forhindre et blodbad ba regjeringen på Krim Russland om garantier for at valget kunne gjennomføres på en fredelig måte. Fordi Russlands Svartehavsflåte har sin hovedbase i Sevastopol, var det avtaler mellom Russland og Ukraina om russiske styrker der. De russiske soldatene gjorde at de ukrainske styrkene ble i sine kaserner, men de «grønne mennene» deltok ikke i opprettholdelse av ro og orden i og rundt stemmelokalene. Det sørget selvforsvarsgrupper og frivillige fra Krims egen befolkning for.

Folkeavstemningen på Krim 16. mars 2014, gikk fredelig for seg, slik den gjorde i Norge i 1905. Deltakelsen var på 83,1% av de stemmeberettigede. 96,77% stemte for løsrivelse fra Ukraina. Dette førte til en søknad fra den uavhengige staten Krim om medlemskap i Den Russiske Føderasjon. Konklusjonen i det rettslige dokumentet er at Krim fortok en lovlig løsrivelse fra Ukraina, og deretter søkte om å bli en del av Den Russiske Føderasjon. Det er hverken anneksjon eller okkupasjon fra Russland.

Valget på Krim er fordømt av norske myndigheter i den grad at vi har iverksatt en boikott som savner sidestykke i norsk historie. Vi anerkjenner ikke Krims pass, pengeoverføringer er umulig, all handel og organiserte turer forbudt. Dette står i kontrast til den ånd som ligger til grunn for Barentssamarbeidet. Det å underkjenne passene til 2,5 millioner mennesker, står også i grell kontrast til det Fritjof Nansen i sin tid gjorde, og som vi er så stolte av.

NATO trenger en fiende for å få folk med på å øke utgiftene til militæralliansen. De er allerede over ti ganger Russlands forsvarsutgifter. USA har utplassert atomvåpen i fem europeiske land, mens Russland har trukket sine tilbake fra Ukraina. Mens Barentssamarbeidet har vært vellykket, har de USA-styrte krigene, som Norge på autopilot har blitt med på, vært en katastrofe. Mens vi forbereder oss på å utdele fredsprisen til ICAN, lander de tre første F35 flyene med amerikanske piloter på norsk jord. De 52 flyene er valgt fordi de kan levere atomvåpen i USA-styrte kriger. For å forsvare slike disposisjoner og hele det militærindustrielle kompleks, er det nødvendig å pusse på fiendebildet av Russland. Her sluker Berger (KK 3.11.) alt, med agn, søkke og snøre. Han har gjort opp sin mening og skal ha seg frabedt at denne forstyrres av fakta, innhentet fra folk som har reist til Krim for å se selv.

Etter hjemkomst er jeg blitt gjort oppmerksom på at jeg med navn, bilde, adresse og telefonnummer står på Ukrainas liste over terrorister.