DEN RUSSISKE FØDERASJONS AMBASSADE I NORGE

Om Russlands standpunkt angående situasjonen i Syria

Vi anser det som nødvendig å belyse Russlands standpunkt når det gjelder situasjonen I Syria grunnet den siste utviklingen i landet, reaksjonen fra det internasjonale samfunnet og dens dekning i norske medier.

For det første: Situasjonen i Syria gjør Russland, som også det hele internasjonale samfunnet, dypt bekymret.

Russlands holdning til Syria blir kritisert i Norge. Noen sier at vi har omfattende interesser i regionen. Vi må minne på at Russland aldri har ført kolonikriger her. Tvert imot har vi konsekvent støttet de arabiske folkenes rett til selvstendighet og fri utvikling. Hvis vi sammenligner omfanget av handelsøkonomiske forbindelser et hvilket som helst arabisk land har med Russland og noen andre utenlandske partnere, er omfanget av handelen med landet vårt langt mindre. Vi forventer ingen spesielle privilegier eller geopolitiske gevinster i dette området, men forsøker å oppnå en umiddelbar slutt på blodbadet og løse den syriske krisen med fredelige politiske midler.

Hvem som skal ha makten i Syria er det opp til det syriske folket å avgjøre. Vi forsvarer ikke landets regime, men syrernes suverene rett til demokratiske valg. Russland har alltid vært en tilhenger av at bestemmelsene i folkeretten, FN-pakten, suverenitet, territoriell integritet og ikke-innblanding i andre staters indre annliggender blir strengt overholdt og respektert. Dessuten er Russland ubetinget imot militær inngripen og brudd på FN-pakten.

Vårt mål er å oppnå fred i Syria, redde menneskeliv, hindre interreligiøs eksplosjon i Midtøsten, opprettholde stabilitet og sikkerhet i umiddelbar nærhet av våre grenser. Alternativet vil være en ødeleggende borgerkrig med uforutsigbare regionale konsekvenser.

Forhastede krav om regimeskifte, ensidige sanksjoner som er myntet på å skape økonomiske vanskeligheter og sosiale spenninger i landet, oppfordring til opposisjonen til å gå i konfrontasjon med myndighetene istedet for å bistå med å etablere en dialog, oppfordring til å støtte væpnet krig og sågar en ytre militær intervensjon - alt dette vil bare føre til at konflikten og konfrontasjonen i regionen vil eskalere.

Vår tilnærming har helt fra starten av vært konsekvent og rettet mot en snarlig løsning av krisen i Syria uten bruk av vold, med den inkluderende politiske dialogen ført av syrerne og ved hjelp av reformer som lenge har modnet. Herunder føyer seg også de fem prinsippene som Russland har utarbeidet med Den arabiske Liga 10. mars 2012 og som gjelder dagens situasjon:
1. Opphør av vold fra alle kanter
2. En upartisk overvåkningsordning
3. Ingen inngripen utenfra
4. Uhindret tilgang til humanitær hjelp for alle syrere.
5. Sterk støtte til Kofi Annans oppdrag å starte en politisk dialog mellom den syriske regjeringen og alle opposisjonsgrupper i samsvar med mandatet som ligger i det som er godkjent av FNs generalsekretær og Den arabiske Liga.

På dette grunnlaget er vi klare til å diskutere FNs sikkerhetsråds resolusjon. Vi var også klare til det allerede i fjor høst da vi fremmet våre forslag til resolusjonen, men som desverre ikke fikk støtte fra enkelte av Rådets medlemmer.

Russland ønsker en slik tilnærming hvor vi alle vil være styrt av behovet for å starte, og her siteres det fra avgjørelsen til Den arabiske Liga, en politisk "intern syrisk altinkluderende dialog mellom regjeringen og alle opposisjonsgrupper."

Møtelogikken til "vennegruppen for Syria» i Tunis er lite forståelig. Syrerne var representert med kun en av flere opposisjonsgrupper, for ikke å nevne det faktum at Syrias regjering ikke var invitert til møtet. Det er tvilsomt at dette er den inkluderende dialogen som vi alle ønsker å initiere eller bidra til å starte.

For det andre: Det er ingen tvil om at syriske myndigheter har et enormt ansvar for det som skjer. Men vi kan ikke la være å se at de lenge har kriget mot ikke-ubevæpnede mennesker, men mot kampgrupperinger. Blant disse grupperingene er den frie syriske hæren og ekstremistiske terroristgrupper, blant annet Al Qaeda, som i det siste har utført en rekke blodige terrorangrep.

For det tredje: Endringsprosseser som har rystet Midtøsten og Nord-Afrika reflekterer et helt forståelig ønske til folkene i disse landene, noe som støttes av oss, om å leve under bedre kår, ha flere muligheter for selvutfoldelse, politisk deltakelse samt skaffe seg økonomiske og sosiale goder. Men disse prosessene er fortsatt langt fra å være avsluttet og det er vanskelig å vurdere deres fremtidsutsikter siden de ofte er ledsaget av smertefulle sivilisasjonsmessige, etniskreligiøse, økonomiske og politiske brister samt skaper problemer for den regionale stabiliteten.

Den russiske føderasjon har umiddlebart gitt sin støtte til folk i de arabiske landene når det gjelder deres ønske om et bedre liv, demokrati og reformer. Vi følger med stor interesse fremveksten av nye politiske krefter i regionen, blant annet de som støtter økt fokus på de arabiske landenes tradisjonelle, herunder de islamske, verdier. For oss er dette en naturlig prosess. Muslimske folk, blant mange andre folkeslag, har i flere århundrer bodd på områder som i dag utgjør dagens Russland, og i samsvar med den russiske grunnloven nyter de alle rettigheter og friheter.

For det fjerde: Vi er enige med de norske partnerne om at man skal bidra til at Syria vil få uhindret og fri tilgang til humanitær hjelp i regi av FN. Vi hilser velkommen det nylige besøket i Damaskus til FNs visegeneralsekretær Valerie Amos. Hun uttrykte tilfredshet med det som ble oppnådd under hennes reise. Imidlertid ønsker vi å se flere handlinger basert på forslag utarbeidet sammen med den syriske regjeringen.

Og til sist: Mange hendelser som i dag skjer rundt om i verden gjør oss alvorlig bekymret. Det handler om å prøve å løse de eksisterende problemene med vold, ved å omgå folkeretten og de etablerte formater for beslutningstaking, samt om grove brudd på resolusjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd. Slik det var tilfelle i Libya. Eksemplene fra Irak og Afghanistan vitner sterkt om at det ikke er mulig å løse de eksisterende problemene med bruk av makt, men det er fullt mulig å forverre dem.

I dag skal respekt for demokratiets prinsipper og rettsregler gjelde fullt ut også for internasjonale relasjoner. Eventuelle tvangstiltak på verdensarenaen kan bare skje med grunnlag i FN-pakten. Vi vil sterkt motsette oss forsøk på å undergrave folkerettens grunnleggende prinsipper nedfelt i FN-pakten: respekt for suverenitet og staters territoriale integritet, ikke-inblanding i interne anliggender og fredelig løsning av tvister.

I dag krever ethvert internasjonalt problem en kollektiv løsning. Dette kan fullt ut overføres til situasjonen i Syria. De som insisterer på at alt nå er avhengig av Russland, er svært lite oppriktige. Vi har nesten daglig med det syriske regimet å gjøre. Vi oppfordrer regimet til å foreta skritt som vil roe situasjonen. Vi er klare til å forhandle med alle andre deltakere i denne prosessen om å trekke opp en enhetlig linje som forutsetter påvirkning på alle syriske parter, inkludert opposisjonen. Men dette krever god vilje og felles innsats, fordi vårt land for eksempel ikke har påvirkningsmulighet på kampgrupperinger som slåss mot regjeringsstyrkene. Det er viktig at våre partnere blir klar over at de også har et ansvar i denne sensitive saken.

Oslo, 19. mars 2012