DEN RUSSISKE FØDERASJONS AMBASSADE I NORGE

Sikkerhet i nord er et felles ansvar

Vi er blitt oppmerksomme på artikkelen i Aftenposten av 8. august 2012 under overskriften "Moskva forbereder en ny kald krig i nord".   Etter vårt syn er en slik fremstilling av Russlands politikk i Arktis fullstendig i strid med Russlands virkelige mål og oppgaver i regionen, med det konstruktive samarbeidet mellom de arktiske land og den er åpenbart provoserende.

Den kalde krigen er for lengst og for godt over, og Russland har intet ønske om å fremprovosere den bl.a. i Arktis. Ja, Russland har alltid hatt, har og kommer til å ha en selvstendig og uavhengig utenrikspolitikk. Men den har ingenting med isolasjonisme eller konfrontasjon å gjøre og forutsetter integrering i globale prosesser. Men enkelte ”eksperter” fortsetter, dessverre, å tenke i foreldete kategorier. Muligens fordi de er blitt vant til det, eller fordi de ikke klarer å omstille seg eller fordi de rett og slett ikke vil ettersom nye realia krever nytenking, analyse og ekstra tankearbeid.

Russland gjennomfører for tiden, etter en vanskelig periode på 90-tallet, et omfattende rehabiliteringsarbeid innenfor flere områder, og både på sentralt og regionalt nivå. Utviklingen av de arktiske regioner, herunder tiltak for å styrke forsvaret, opprette et nettverk av redningssentra, ivareta miljøsikkerheten, fjerne søppel og avfall i Arktis samt vedta ny lovgivning, er en del av dette arbeidet. Norge planlegger også å gjennomføre omfattende tiltak. Man må bare lese nøye de siste offentlige dokumentene "Nordområdene - visjon og virkemidler", "Et forsvar for vår tid" og andre (og det er ingen som snakker om at Oslo forbereder en ny kald krig).

Man kan selvsagt ikke la være å legge merke til at situasjonen i Arktis virkelig er i endring under påvirkning av de tre viktigste faktorene: slutten på den kalde krigen, utviklingen av teknologi og klimaendringene. Disse endringene må brukes til det beste for vårt folk ved å styrke det eksisterende bilaterale og multilaterale samarbeidet.

Russlands nasjonale interesser i Arktis, og et sammenhengende system med spesifikke oppgaver for å oppnå disse, er beskrevet i ”Grunnlaget for Den russiske føderasjonens statlige politikk i Arktis for perioden frem til 2020 og videre” vedtatt av Russlands president.

Russland kommer ikke til å delta i kappløpet om arktiske ressurser og løser, med suksess, de eksisterende problemene på basis av et tilstrekkelig folkerettslig grunnlag. I nær fremtid vil Russland legge frem for FNs kommisjon for avgrensning av kontinentalsokkelen ytterligere data for å begrunne sin søknad om verifisering av kontinentalsokkelens grense i Polhavet.

I 2011 skjedde det et virkelig gjennombrudd i gjenreisningen av skipsfarten langs den nordlige sjørute. Godstrafikken i 2012 vil muligens bli fordoblet (i 2011 utgjorde godstrafikken 835 000 tonn). I Russland ble det fattet viktige beslutninger om å bygge nye isbrytere, modernisere og bygge nye havner, styrke søk- og redning, kystinfrastruktur, kommunikasjon- og navigasjonssystemer.

Vi understreker at ved å bry seg om bærekraftig og balansert utvikling av det russiske nord, søker vi å styrke båndene med våre naboer i det felles arktiske hjem og anser det som ytterst viktig å bevare Arktis som et område for fred- og samarbeid. Vi er overbevist om at den arktiske regionen er ment å tjene som en plattform for å forene krefter, for et ekte partnerskap innen økonomi, sikkerhet, vitenskap, utdanning og det å ta vare på kulturarven i nord.

Innenfor rammene av Arktisk Råd er det blitt vedtatt et juridisk bindende dokument: Avtalen om samarbeid om søk og redning i Arktis. En ny avtale står for tur, en avtale om oljevernberedskap i Arktis.

Mellom Norge og Russland gjelder Avtalen om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet, som er det beste eksemplet på vår innsats knyttet til styrking av det rettslige grunnlaget i Arktis og opprettholdelse av en atmosfære av fred og samarbeid.

Vi ser ingen uløselige motsigelser i Arktis, for ikke å snakke om spørsmål som kunne kreve en militær løsning. Vi ser ingen behov for militær-politiske blokker her, noe som kan føre til at dagens konstruktive samarbeidssystem mellom kyststatene blir utvannet og at militære spørsmål vil komme på den arktiske agenda. Men den økende viktigheten av å beskytte de nordlige grensene, naturressursene, den kritiske infrastrukturen samt gjennomføre søk og redning krever objektivt sett styrking av konvensjonelle styrker og sivile midler i de arktiske statene. Dette er virkeligheten og er ikke en militarisering eller en forberedelse til en ny kald krig i Arktis.

For å sikre stabilitet og forutsigbarhet bør man selvfølgelig fortsette det militære samarbeidet som utvikler seg aktivt mellom våre land. Vi har svært positiv erfaring fra felles militærøvelser med Norge, og vi akter å videreutvikle dette. Liknende samarbeid har vi også med andre arktiske land. 12.–13. april 2012 på Goose Bay flybase i Canada fant det første møtet mellom generalstabssjefene og ledende militære tjenestemenn fra Russland, Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige og USA sted.

Dermed står vi på randen av en ny utviklingsetappe i Arktis: et praktisk svar på de utfordringer og muligheter som endringene bringer med seg. Med denne etappen forbinder vi håpet om å styrke det bilaterale og internasjonale samarbeid mellom alle de arktiske statene og ikke fremveksten av nye skillelinjer, økende konfrontasjon eller en ny kald krig som bare eksisterer i fantasien til noen såkalte ”eksperter”. Bare i felleskap kan vi stå imot de nye utfordringene og bruke de nye mulighetene som åpner seg. Vår felles oppgave er å sørge for en helhetlig og virkelig udelelig sikkerhet. Denne kan ikke bygges på bekostning av den annen part uten å ta hensyn til partnerens og naboens interesser.

En viktig form for Russlands arbeid i Arktis er det internasjonale forumet "Arktis – dialogens område”. På forumet drøfter man, gjennom en åpen og aktiv dialog, ulike aspekter ved det multilaterale samarbeidet i Arktis. Neste gang dette forumet skal møtes blir i oktober 2012 i Salekhard i Russland, og vi håper at norske representanter vil delta, slik tradisjonen er.

Arktis er et spesielt område som krever ansvarlige, balanserte og koordinerte løsninger. Vi forstår at store overskrifter tiltrekker seg lesere og selger bedre, men det er lite ønskelig at fremtiden til de norsk-russiske relasjonene og samarbeidet i Arktis blir trukket i tvil pga. kortsiktige interesser.