DEN RUSSISKE FØDERASJONS AMBASSADE I NORGE

Svar fra Den russiske UDs talsmann A. K. Lukasjevitsj i forbindelse med spørsmål fra massemedia vedrørende dommen i Pussy Riot-saken

Spørsmål: Hva kan du si om dommen i Pussy Riot-saken? Fikk ikke representanter for punkkulturen en alt for streng straff for deres ukorrekte oppførsel i katedralen?

Svar: Først og fremst ønsker jeg å understreke at dommen mot deltakerne i «Punk Prayer» («punk-bønn») i Kristi Frelser katedralen ble avsagt av Khamovnitsjeskij bydelsdomstol i Moskva etter en grundig gjennomgang av alle sakens fakta og innenfor rammene av gjeldende prosessuelle normer i Den russiske føderasjonen. Dommen kan ankes til en høyere domstol av de domfelte, eller deres fullmektige, etter fremgangsmåter fastsatt i lov.

Når det gjelder omfanget av straffen, vil vi gjerne minne på at rettssystemet i Russland er en uavhengig statsmakt. President Putin snakket om at det ikke er hensiktsmessig å straffe gruppedeltakerne alt for strengt, mens Det øverste kirkeråd i den russisk-ortodokse kirke i en uttalelse kom med en oppfordring om å vise nåde overfor jentene dersom de viste anger, selv om forsøk på å forstyrre gudstjenester straffes mye strengere i en rekke vestlige land (f.eks Tyskland, Finland, Østerrike og andre). Det gjelder også et forbud mot å bære masker på offentlig sted.

Spørsmål: Pussy Riot-saken tolkes i Vesten som et eksempel på en begrensning av ytringsfriheten og av mulighetene for fri kunstnerisk utfoldelse. Hva kan du si om dette?

Svar: Ja, det ble startet en ganske voldsom kampanje for å beskytte Pussy Riot- medlemmene, og pga. dette ble denne «kunstneriske opptredenen» stilt i skyggen. Våre motstandere tar ikke hensyn til handlingens karakter, som er støtende for millioner av ortodokse kristne og mennesker med annen tro, som har tradisjonelle oppfatninger om moral.

Dette er, forresten, ikke Pussy Riots første kontroversielle «opptreden». De har tidligere fremmet sine «kunstneriske ideer» som en del av den ikke ukjente gruppen «Voina». De som allerede har rukket å bli kjent med «selvutfoldelsesfriheten» til «Voina», vet hva slags «gruppeforestillinger» de satte i stand i et av byens museer: en orgie med en gravid kvinne og bruken av en død kylling som en del av «kunsten». Og dette med et lite barn til stede. Heller ikke deres merkelige aksjon med «henging» av gjestearbeidere og representanter for seksuelle minoriteter i et stort supermarked, fremkalte, av en eller annen grunn, avsky i det tolerante Vesten.

Men dersom vi snakker om frihet til kunstnerisk selvutfoldelse, vil jeg minne om at i fjor ble performance gruppen «Voina», etter en beslutning fattet av en uavhengig jury, tildelt den statlige prisen innen visuell kunst «Innovasjon», som de var nominert i kategorien «Visuelle kunstverk», for et kunstnerisk opus som opinionen bedømte på svært ulike måter. Derfor er beskyldninger om forfølgelse ifm. kunstnerisk frihet av representanter som står for aksjonisme, å trekke det svært langt.

Spørsmål: Det er tydelig at rettssaken mot Pussy Riot hadde negativ innvirkning på Russlands anseelse. Er saken til en liten kunstnergruppe verdt at Russland ble «kjent» over hele verden som et land hvor det begås brudd på grunnleggende rettigheter og friheter?

Svar: Det kan slås fast at saken til det nevnte punkbandet bare ble et påskudd for en ny bølge med forhastede, partiske og politisk forutinntatte vurderinger. Man får følelsen av at det ikke er skjebnen til disse unge kvinnene som er viktig for enkelte menneskerettighetsorganisasjoner og massemedia, men muligheten for å piske opp antirussiske stemninger. Men samtidig har denne situasjonen, helt klart, elementer av konflikter mellom sivilisasjoner i seg. I det postmoderne Vesten glemmer mange Europas kristne røtter og samtidig ønsker de ikke å respektere følelsene til de som bekjenner seg til andre konfesjoner ved å tro at religion begrenser demokratiet. De kjemper for full handlingsfrihet à la det Pussy Riot ble «kjent» for. Vi er overbevist om at det å glemme moralnormer som er felles for alle verdens religioner, vil være destruktivt, og vi prøver både i livet og i politikken å overholde ikke bare folkeretten, men også de tradisjonelle verdiene. Når det gjelder "ikke-tradisjonelle verdier," er de tillatt kun der hvor de ikke er i konflikt med lov og moral.

Man må ikke glemme at de grunnleggende folkerettslige menneskerettighetsinstrumenter fastsetter at ytringsfriheten ikke er absolutt og uatskillelig fra en rekke begrensninger. I henhold til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 16. desember 1966 artikkel 19 punkt 3 inneholder retten til ytringsfrihet ”en rekke begrensninger, forpliktelser og et stort ansvar, som skal være nedfelt i nasjonal lovgivning samt være påkrevd når det gjelder å ta hensyn til andre personers rettigheter og omdømme, for å beskytte den nasjonale sikkerhet, offentlig ro og orden, helse og moral".

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 4. november 1950 artikkel 10 punkt 2 forutsetter at "utøvelse av ytringsfrihet kan være forbundet med en rekke forhold, begrensninger eller sanksjoner gitt i lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til nasjonal sikkerhet, territorial integritet eller offentlig ro og orden for å forebygge kaos eller kriminalitet, for å beskytte helse, moral, andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge offentliggjøring av konfidensiell informasjon eller for å opprettholde autoritet og rettsvesenets upartiskhet".

Dette er alle staters juridiske forpliktelser, og de må overholdes.