De viktigste elementene i Den russiske føderasjons offisielle politikk etter det globale møtet om styring av Internett.

Den russiske føderasjon, som deltok aktivt i det internasjonale møtet om styring av Internett (Sao Paulo, april 2014), utrykker uro over den partiske og ikke-gjennomsiktige tilnærmingsmåten til organiseringen og gjennomføringen av dette møtet.

Vi er nødt til å konstatere at det globale møtet ikke oppnådde de målene det var sammenkalt for å oppnå. Spørsmålet om privatlivets fred og beskyttelse mot avlytting av telefonsamtaler samt elektronisk spionasje fra enkelte lands etterretningstjenesters side ble ikke nevnt i dokumentene som møtet vedtok, dvs. prinsippene og “veikartet” for styring av Internett. Ja, de nevnte dokumentene nærmest sementerer rettighetene til etterretningstjenestene i de landene som huser de viktigste Internett-hubene til, uten å bli kontrollert, å samle informasjon om borgere fra hele verden. Vi mener at slike ubalanserte resultater av dette møtet vil føre til en digital ulikhet mellom utviklede land og utviklingsland samt til at prinsippet om statlig suverenitet blir utvasket.

Det uroer oss at man i sluttdokumentene fra møtet ignorerer og forminsker rollen til FN, ITU og andre internasjonale organisasjoner på dette feltet. Uttalelsen om FN står i motsetning til den resolusjonen FNs generalforsamling vedtok i november 2013 etter initiativ fra Brasil og Tyskland som et koordinert svar fra verdensopinionens side på de omfattende bruddene på menneskerettighetene i form av at man, nasjonalt og eksterritorialt, følger med på konversasjoner, lagrer dem og samler inn personlig informasjon. Anbefalingene i den nevnte FN-resolusjonen om at FNs medlemsland skal utarbeide nye prinsipper og standarder på dette feltet tas det heller ikke hensyn til.

Den russiske føderasjon mener at prinsippene og “veikartet” for styringen av Internett ikke er obligatoriske siden de ikke ble vedtatt ifølge prosedyrekravene (mangel på konsensus) og der man har ignorert bemerkningene fra de fleste landene og fra NGO-ene.

Vi mener at sluttdokumentene fra det globale møtet i fremtiden ikke kan brukes som internasjonalt vedtatte dokumenter. Enhver henvisning til dokumentene fra internasjonale bransjeorganisasjoners side vil ikke kunne anses for å være korrekte.