Om det historiske minnet av den store seieren

I 2015 feirer det internasjonale samfunnet 70-årsdagen for seieren i den andre verdenskrig. Mange land hedrer sine veteraner, gjennomfører minnesmarkeringer og åpner nye minnesteder. I Norge ble jubileumsmarkeringene, som begynte i oktober 2014 med feiringen av Den Røde armés frigjøring av Øst-Finnmark, fulgt opp av en hel rekke med minnearrangementer. Det ble arrangert festmøter, konferanser og seminarer, møter med veteraner fra den store fedrelandskrigen og nordmenn som var øyenvitner til hendelsene i disse årene. Veteranene fikk tildelt jubileumsmedaljen "70-årsdagen for den store seieren", det ble gjennomført blomsternedleggelsesseremonier ved gravstedene til sovjetiske krigsfanger som omkom i Norge samt aksjonene ”Udødelig regiment” og ”Seiersmarsjen” og mange andre. 24. oktober 2015 ble monumentet for fem sovjetiske soldater som ble drept av nazistene under et fluktforsøk fra en fangeleir som lå i nærheten, avduket i Berlevåg. Monumentet ble bygd ved hjelp av midler fra lokalsamfunnet. Også restaureringsarbeidene på Tjøtta sovjetiske krigskirkegård blir snart avsluttet. Langs hele kirkegården ble det satt opp navneplater på krigsfanger hvis navn er kjent per i dag. Etter hvert som man klarer å identifisere flere ukjente, vil de nye navnene komme på minneplatene. Etter planen skal en høytidelig åpningsseremoni av den restaurerte krigskirkegården finne sted i mai 2016. Vi uttrykker vår oppriktige takknemlighet overfor ledelsen og norske borgere for at de verner om minnet om de sovjetiske frigjørerne.

Med dette som bakgrunn, tiltrekker det pågående hærverk i Polen på minnesteder og graver til sovjetiske soldater som frigjorde landet, seg oppmerksomhet. Det faktum at over 600 000 sovjetiske soldater falt i kampen for frigjøringen av Polen fra nazistenes okkupasjon, og at ytterligere 800 000 krigsfanger fra det tidligere Sovjetunionen døde i nazistenes leirer og ble begravet på polsk jord, ble glemt og strøket fra historien.

Skjending av minnet om sovjetiske soldater har nylig blitt et vanlig fenomen. I september i år ble over 50 graver på den sovjetiske kirkegården i den polske byen Milejczyce skjendet av vandaler. Bøller knuste de røde stjernene på gravsteinene mens ukjente forbrytere i Warszawa malte over et minnesmerke for sovjetiske soldater. I byen Pieniezno begynte rivingen av monumentet for generalen Ivan Tsjerniakhovskij, som fikk tildelt ordenen ”Helt av Sovjetunionen” to ganger. I tettstedet Stepocice som ligger i Helligkorsvoivodskapet i Polen, ble inskripsjonen ”Hyllest til polske og sovjetiske partisaner som kjempet for vår frihet mot nazistiske okkupanter i 1942-1945" tatt ned i oktober i år.

Samtidig kom det ingen offisielle uttalelser fra polske myndigheter som fordømte slike handlinger. Årsakene til dette fenomenet ligger i den åpenlyse antirussiske kampanjen og bevisste forfalskningen av historiske hendelser som enkelte polske politikere og massemedia fører. Polen ignorerer våre oppfordringer om å iverksette tiltak for å finne og straffe de ansvarlige samt å forebygge slike hendelser i fremtiden. Det er blitt foretatt forsøk på å endre den eksisterende mellomstatlige ”Avtale om minnesteder for krigs- og represalierofrene” av 22. februar 1994 som regulerer det polsk-russiske forholdet innen krigskirkegårder og -minnesmerker.

Vi mener at "krigen" mot minnesmerker, og særlig mot minnet om mennesker som ga sitt liv for frihet og uavhengighet til det polske folk, er uforenlig med de prinsippene siviliserte samfunn bygger på. Minnet om den store seieren er svært viktig i dag. Vi har et moralsk ansvar overfor de som ga sitt liv for å knuse nazismen og overfor nye generasjoner som lærer om krigen fra bøker og filmer. Dette er vår plikt overfor minnet om de falne. Vi må være verdige og trofaste mot dette minnet, og videreføre det fra generasjon til generasjon for å unngå gjentakelser av tragiske feil ved å lære av historien.