Vedrørende missilforsvar

USAs deployering av strategiske antirakettmidler av det globale missilforsvaret kan, potensielt sett, true effektiviteten til Russlands strategiske kjernefysiske våpen. En videre oppgradering av ballistiske missilforsvarets (BMD) midler, økning av deres antall og fremrykning mot Russlands grenser og, som følge av dette, redusert avstand til sted hvor Russlands strategiske raketter plasseres, forverrer kun situasjonen ytterligere. Gjennomføringen av USAs og NATOs rakettforsvarsplaner kan som resultat føre til devaluering av muligheter av de russiske atomstyrker og undergrave den strategiske stabiliteten.

Russlands vurdering av BMDs destabiliserende karakter har blitt dokumentert i Den nasjonale sikkerhetsstrategien, Den militære doktrinen og Konseptet for utenrikspolitikk.

Forordet (Preambel) til START-avtalen av 2010 inneholder en anførsel om: «sammenheng mellom strategiske offensive våpen og strategiske defensive våpen», samt: «den økende betydningen av denne sammenhengen som ledd i prosessen med reduksjon av strategiske atomvåpen». I forbindelse med avtalesigneringen kom Russland med en uttalelse om at den nye START-avtalen «kan fungere og være levedyktig kun når kvantitativ og kvalitativ kapasitetsoppbygging av USAs rakettforsvarssystem er fraværende», og indikerte en av grunnene til potensielt å tre ut av denne avtalen.

Russlands partnere i Shanghai samarbeidsorganisasjonen og allierte i Organisasjonen av den kollektive sikkerhetsavtalen (the Collective Security Treaty Organization, CSTO) deler våre vurderinger. De negative følgene av en ensidig ekspansjon av rakettskjoldet er inntatt i Ufa-deklarasjonen av statslederne i land som er medlemmer av Shanghai samarbeidsorganisasjonen (10. juli 2015) og i felleserklæringen av statslederne i land som er medlemmer av CSTO etter sesjonen i Det kollektive sikkerhetsrådet i Dusjanbe (15. september 2015).

Forsøk på å regulere situasjonen rundt BMD

Russland har flere ganger tatt initiativer når det gjelder BMD med det formål å endre denne saken fra å være et irritasjonsmoment til å bli noe man kan samarbeide om. USA og dets allierte i NATO har avslått alle disse initiativene.

Vi har konsekvent arbeidet for en videreføring av ABM-avtalen av 1972 (Anti-Ballistic Missiles Treaty). FNs generalforsamling vedtok under den 54., 55. og 56. sesjon i 1999-2001, med et overveldende flertall og etter et initiativ fra Russland, en resolusjon til støtte for overholdelse av ABM-avtalen.

24. mai 2002 vedtok president Vladimir Putin og president George W. Bush den amerikansk-russiske fellesdeklarasjonen «Om det nye strategiske forholdet mellom Den Russiske Føderasjon og USA». Deklarasjonen inneholdte bestemmelser om informasjonsutveksling om antirakettprogrammer og -tester, gjensidige besøk for å overvåke antirakett-tester og bli kjent med BMD-systemer samt utvidelse av praksis med felles antirakett-øvelser. Man skulle også vurdere mulighetene for felles forskning og utvikling når det gjaldt BMD. I praksis har resultatene av denne avtalen blitt minimale. Isteden har Washington satt i verk en politikk med ensidig ekspansjon av et ubegrenset globalt rakettskjold, herunder opprettelse av tredjeposisjonsområdet i Europa.

Under toppmøtene i Heiligendamm og Kennebunkport i 2007 foreslo den russiske side å etablere et samarbeid med USA om rakettskjold, i et forsøk på å løse situasjonen rundt tredjeposisjonssområdet.

Det russiske pakkeforslaget inneholdt følgende hovedelementer: USA gir avkall på tredjeposisjonsområdet og forplikter seg til ikke å utplassere BMD-midler i verdensrommet. En kollektiv vurdering av missiltrusler må gjennomføres. Ved behov utarbeides det kollektive reaksjonstiltak. Videre var Russland parat til å gi USA informasjon om utskyting av ballistiske missiler i Midøsten fra radarstasjonen i Gabala i Aserbajdsjan (stasjonen var i bruk frem til 2012) og i Armavir.

En gruppe eksperter på høyt nivå arbeidet i seks måneder, men man klarte ikke å enes om tredjeposisjonsområdet. Washingtons motforslag om å utvikle gjennomsiktige og tillitsskapende tiltak som omfattet innlasting av avskjæringsraketter i sjaktene bare dersom en fare for rakettangrep «materialiserer» seg, kontinuerlig tilstedeværelse av russiske observatører på utplasseringsbasene, bruk av teknisk overvåkningsutstyr, begrensning av radarstasjonenes sektorstråling og -styrke osv., ble seinere forkastet av amerikanerne selv.

Under toppmøtet i Russland-Nato rådet i Lisboa i november 2010 presenterte den russiske parten et forslag om å lage et felles BMD-system i Europa som skulle bygge på sektorprinsippet, hvor hvert land fikk ansvaret for et bestemt område. Dette initiativet innebar at det skulle opprettes en felles sikkerhetssone hvor Russlands likeverdige deltakelse var juridisk nedfelt. Vi fremmet et forslag for NATOs partnere om å utvikle konseptet og arkitekturen i Euro-BMD i felleskap, og at man kunne styre det i fellesskap, og slik unngå at det ville undergrave den strategiske stabiliteten. BMD ville da være rettet mot å avverge trusler som kom utenfor den euro-atlantiske regionen.

Det viste seg at USA og dets allierte ikke var villige til å ta skritt i denne retningen og ta hensyn til russiske tilnærminger. Innholdet i det fremtidige europeiske rakettforsvarssystemet ble bestemt uten at Russland var med, under påskudd av at NATO har ansvaret for å beskytte sitt eget territorium. Vi fikk et forslag om å opprette et slags «kooperativ» BMD som skulle bestå av to «uavhengige, men samkjørte» systemer fra Russland og NATO, men dette fjernet ikke grunnlaget for Russlands bekymring.

Også den deklarasjonen som ble vedtatt under NATO-toppmøtet i Chicago i 2012, inneholder en tese om å utarbeide «et gjennomsiktig regime» når det gjelder BMD for å ta bort Russlands bekymringer. Men det ble ikke igangsatt en oppfølgende dialog da, og NATO har ikke konkretisert sitt forslag.

For å komme frem til et kompromiss i den situasjonen som har oppstått, poengterte Russland behovet for juridisk bindende garantier for at USAs/NATOs BMD ikke vil bli rettet mot Russland. Vi måtte ha mulighet til å vurdere ut fra objektive militærtekniske kriterier (først og fremst potensialet til antirakett-raketter, radarstasjoner og styringssystemer) om den strategiske atompariteten blir krenket.

Vestlige partnere unnvek samtalen om garantier for at rakettskjoldet ikke vil bli rettet mot Russland. De tilbød fortsatt å ta bort Russlands bekymringer gjennom et begrenset «praktisk samarbeid».

I september 2013 oversendte vi forslagene til mulige løsninger på problemer som ble forårsaket av USAs BMD-planer til USAs utenriksdepartement. Vår henvendelse ble ubesvart.

25. mars 2014 kunngjorde USA at de avsluttet dialogen med Russland om BMD grunnet situasjonen i Ukraina. 1. april 2014 besluttet utenriksministrene i NATOs medlemsland å suspendere det praktiske samarbeidet med Russland på alle områder, men at den politiske dialogen på ambassadørnivå og høyere i Russland-Nato rådet skulle opprettholdes.

Siden er BMD-problematikken blitt forsøkt tatt opp på forskjellige nivåer, men det er ikke snakk om reelle letingen etter løsninger.

Russlands reaksjon

Den Russiske Føderasjonen har flere ganger advart om faren for at situasjonen knyttet til BMD kan utvikle seg negativt.

23. november 2011 kom presidenten i Den Russiske Føderasjon med en erklæring om situasjonen med NATO-landenes BMD-system i Europa. Den inneholdt mottiltak som Russland ville måtte iverksette på hver etappe USA utvider sin antirakett tilstedeværelse i Europa. Det ble understreket at Russland ikke lukket døren verken for en videre dialog med USA og alliansen når det gjaldt BMD, eller for et praktisk samarbeid på dette området. Men samarbeidet er kun mulig dersom det foreligger et avklart juridisk grunnlag som tar hensyn til Russlands legitime interesser.

På et møte om utviklingen av de væpnede styrker 10. november 2015, poengterte den russiske presidenten Vladimir Putin at: «Russland vil iverksette nødvendige mottiltak for å styrke potensialet til sine strategiske atomstyrker. Vi vil arbeide med […] utvikling av slagssystemer som kan trenge gjennom ethvert antirakettforsvarssystem».

Under et møte om utviklingen av forsvarsindustrien 13. mai 2016 etter kunngjøringen om at BMD-objekt i Romania er satt i operativt beredskap, og etter den offisielle oppstarten av arbeidet på basen i Polen, understreket Vladimir Putin: «Nå, etter utplasseringen av BMDs elementer, vil vi være nødt til å tenke på å nøytralisere trusler mot Den Russiske Føderasjon […] Vi vil arbeide svært nøye, og uten å overskride allerede eksisterende planer om finansiering av hærens og marinens gjenopprustning, […], men vi vil korrigere disse planene for å nøytralisere trusler mot Russlands sikkerhet».

På en felles pressekonferanse med statsministeren i Hellas Alexis Tsipras 27. mai 2016 uttalte Vladimir Putin om BMD at: «vi vil være nødt til å reagere tilsvarende. Og hvis deler av Romanias territorium i går ikke visste hva det betyr å være i siktet, vil vi i dag være nødt til å sette i verk nødvendige tiltak for å sikre vår sikkerhet. Jeg gjentar, dette er mottiltak».