Kommentar fra Den Russiske Føderasjons ambassade i Norge til Dagbladet i forbindelse med Norges og USAs vurdering av omfanget av norsk bidrag til NATOs missilforsvar

9. mars 2017

Utplassering av strategiske antimissil midler av det globale rakettforsvar (BMD) kan potensielt true effektiviteten til Russlands strategiske atomvåpen som et oppdemningsmiddel. En videre oppgradering av missilforsvarets midler, økning av deres antall og fremrykning mot Russlands grenser (og, som følge av dette, redusert avstand til strategiske raketter), forverrer kun situasjonen ytterligere. Dette kan føre til en alvorlig svekkelse av den strategiske stabiliteten og gjøre hele systemet med internasjonale relasjoner mer uforutsigbart. USA og NATO-landene forstår dette godt.

Preambelen til START-avtalen av 2010 inneholder en anførsel om: «sammenhengen mellom strategiske offensive våpen og strategiske defensive våpen», samt: «den økende betydningen av denne sammenhengen som ledd i prosessen med reduksjon av strategisk atomvåpen». I forbindelse med avtalesigneringen kom det en uttalelse fra den russiske part om at om at den nye START-avtalen: «kan fungere og være levedyktig bare når en kvantitativ og kvalitativ kapasitetsoppbygging av USAs rakettforsvarssystem er fraværende», og indikerte dermed endringen i BMD-situasjonen som en av grunnene til at Russland potensielt kunne tre ut av denne avtalen.

En slik lastefull linje fra USAs og NATOs side består i at den bryter fullstendig med et av de grunnleggende prinsippene i mellomstatlige relasjoner i OSSE-området, nemlig at intet land skal forsøke å styrke sin egen sikkerhet på bekostning av andres sikkerhet.

USA foreslo å fjerne grunnlaget for Russlands bekymringer ved å «etablere samarbeidsforhold på BMD-området» og «forklare USAs rakettforsvarsplaner».

Men hva skjedde egentlig? For det første trådte USA i 2002 ensidig ut av ABM-avtalen fra 1972. For det andre ble den opprinnelige oppgaven, å forhindre begrensede rakettangrep fra «rogue states» eller terrorister glemt. Istedenfor sørger man for et «effektivt, trygg, echelonformet» missilforsvar mot stadig økende rakett-trusler. Det er med andre ord tale om et globalt rakettforsvar. Samtidig ble jo kjerneargumentet, som Washington brukte for å rettferdiggjøre utplasseringen av elementer til det strategiske rakettskjoldet i Europa, i realiteten borte etter at situasjonen rundt Irans atomprogram var løst. Vi mistenker at det ville dukke opp flere nye pseudoargumenter for å fortsette utbyggingen av det globale rakettskjoldet også dersom man skulle klare å bli enige om atomproblematikken på Koreahalvøya.

Russland har flere ganger tatt initiativer når det gjelder rakettskjoldet med det formål å endre denne saken fra å være et «irritasjonsmoment» til å bli noe man kan samarbeide om. USA og USAs allierte i NATO har avslått alle disse initiativene.

Russland forsøkte å forhindre en ensidig ekspansjon av et ubegrenset globalt rakettforsvar, herunder opprettelse av et posisjonsområde i Europa. Det ble også foreslått å komme i gang med informasjonsutveksling, gjensidig overvåkning av tester, felles rakettforsvarsøvelser og forskning på BMD. Vi foreslo for USA å avstå fra å utplassere rakettforsvaret i rommet, gjennomføre felles vurdering av missiltrusler og utarbeide felles reaksjonstiltak. Videre fremmet vi et forslag for NATOs partnere om å utvikle konseptet og arkitekturen i BMD i Europa i fellesskap, og at man kunne styre det i fellesskap, og slik unngå at det ville undergrave den strategiske stabiliteten. Rakettforsvar ville da være rettet mot å avverge trusler utenfor den euro-atlantiske regionen. I tillegg var Russland klar til å gi USA informasjon fra radarstasjonene i Gabala i Aserbajdsjan og i Armavir om oppskyting av ballistiske missiler i Midtøsten.

USA har fremmet noen initiativer, som innlasting av avskjæringsraketter i sjaktene bare dersom en fare for rakett-trussel «materialiserer» seg, kontinuerlig tilstedeværelse av russiske observatører på utplasseringsobjekter, bruk av teknisk overvåkningsutstyr, begrensning av radarstasjonenes sektorstråling og -styrke osv., men disse ble senere forkastet av amerikanerne selv. Det viste seg at USA og dets allierte ikke var villige til å ta ett skritt i denne retningen og ta hensyn til den russiske tilnærmingen. Under påskudd av at NATO har «ansvaret for å beskytte sitt eget territorium» gjennomførte de NATOs kurs på den måte for at innholdet i det fremtidige europeiske rakettforsvarssystemet ble bestemt uten at Russland var med. Til slutt nektet USA/NATO å gi oss juridisk bindende garantier for at USAs/NATOs rakettforsvar ikke vil bli rettet mot Russland.

En ekspertgruppe fra Forsvarets forskningsinstitutt sammen med det amerikanske Missile Defense Agency vurderer nå forskjellige sider ved et mulig norsk bidrag til NATOs BMD-system. Oslo deltar i det USA-ledede Maritime Theater Missile Defense Forum (MTMDF-forumet) og øvelser som gjennomføres av USA innenfor rammene av dette. Fem norske fregatter, utstyrt med kampsystemet Aegis, kan bli brukt som en del av rakettforsvarssystemet. Det ble kunngjort at innen 2020 skal det bygges en ny radar innenfor oppgradering av radarsystemet Globus II i Vardø, som ifølge eksperter er i stand til å utføre oppgaver til fordel for BMD.

Vi snakker mye om å unngå en militarisering av Arktis, som er vårt felles område. Dersom elementer av NATOs rakettforsvar blir utplassert der, vil Norge bevisst bringe rakettskjoldproblematikken inn i en fredelig og konfliktfri region og på denne måten spille rollen som NATOs utpost mot Russland (det er tvilsomt at de norske militære seriøst kommer til å stoppe over sitt territorium raketter som vil fly fra Midtøsten eller Nord-Korea. Det er kun tale om Russland). Norges standpunkt har endret seg betraktelig. Sitat fra plattformen for regjeringssamarbeid fra 2005, som på det tidspunkt var ledet av Norges statsminister, og nåværende NATO-generalsekretær, Jens Stoltenberg: «.Norge skal arbeide for å skrinlegge dagens planer for rakettforsvar». Norske myndigheter må være klar over at slike tilnærmingsmåter samt ensidige og uforutsigbare handlinger som ikke er fremprovosert av noe, er skadelige, og vurdere mulige konsekvenser av disse. NATO har mange medlemmer, men ikke alle har tenkt å utplassere rakettskjoldets elementer i sine land.

Hva bør Russland gjøre i en slik situasjon? Tro på uttalelser fra NATOs representanter, som er ikke støttet av noe, om at dette systemet ikke er rettet mot Russland? Siden USA/ NATO/Norge ikke ønsker å løse dette spørsmålet på diplomatisk vis og gjennom forhandlinger, gjenstår det kun en måte - og det er en militær-teknisk respons. Russland vil måtte styrke sine strategiske atomstyrker som vil kunne overvinne ethvert rakettskjoldsystem. Russland vil bestrebe å gjøre det på en slik måte at det ikke fører til et våpenkappløp og opprettholde den strategiske stabiliteten, men sannsynligheten for å undergrave den øker likevel.

Russland utgjør ingen trussel mot Norge, men vi vil gjennomføre våre militære planer basert på den reelle risikoen. Bedrøvelig at det foregår ingen konsultasjoner om dette seriøse spørsmål. Selv om vi ikke umiddelbart ville finne en løsning, er jo dialog og forhandlinger alltid bra og nyttig.

USAs og NATOs handlinger, Norge inkludert, vil kunne føre til problemer ikke bare i nord, men de kan undergrave den strategiske stabiliteten, noe som kan få katastrofale følger for sikkerheten både i Europa og verden over.