Kommentar av Russlands ambassade i Norge til «NRK» vedrørende situasjonen med flyktninger på den russisk-norske grensen i 2015

28. mars 2017

Spørsmålet om returnering til Russland av personer som kom til Norge for å søke asyl i 2015 hadde gjentatte ganger værtdrøftet mellom de to landenes myndigheter på slutten av 2015-i begynnelsen av 2016.

Uttalelsene om at situasjonen på den russisk-norske grensen har vært inspirert av noen er helt ubegrunnede. Det varden liberale lovgivningenpå migrasjonsfeltet, lokkende vilkår for innvandrere og sosialtrygd som sannsynligvisble avgjørende for flyktninger fra Syria, Afghanistan, Irak og en rekke andre land ved valg av Norge. Russiske myndigheter hadde ikke noe å gjøre med deres valg av et grensekontrollpunkt og et land de skulle innreise for å søke asyl. Disse menneskene henvendte seg ikke til oss med søknader om asyl. I samsvar med Russlands lovgivning kan ikke russiske myndigheter forhindre slike personer å reise utfra vårt land.

Blant statsborgere av tredje land som reiste ut fra Russland og havnet i Norge fantes det forskjellige kategorier, bl.a. de som hadde enkelt innreisevisum og som hadde skjult eller forvrengt sine virkelige formål av opphold i Russland. Etter å ha krysset grensen mistet de sin lovgitte rett til retur og opphold i Russland. Derfor ble det umulig å returnere dem til Den Russiske Føderasjon.

Begge lands tilnærming var forankret i både nasjonal lovgivning og folkerettslige dokumenter som regulerer flyktningsaker. Den russiske siden har alltid prøvd å ta hensyn til vår nabos bekymringer om de oppståtte problemene på grensekontrollpunktet Borisoglebsk - Storskog. Denne innvandringsstrømmen sluttet ganske raskt og hadde ikke bidratt til destabilisering i Norge sammenliknet med andre land som stod overfor mye større antall flykninger, og dermed kunne norske myndighetene få situasjonen under kontroll.

Det positive resultatet er erfaring av samspill i slike situasjoner.

Vi går ut på at nå er dette spørsmålet løst.