6.07.18 Kommentar fra Russlands Ambassade til NRK i forbindelse med uttalelser av Norges forsvarssjef Håkon Bruun-Hanssen

Vi har notert et nytt antirussisk utfall av Norges forsvarspolitiske ledelse.

5. juli 2018 i intervju til NRK bestemte seg Norges forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen at der er akseptabelt å uttale seg om sin bekymring over «selvhevdende» Russland (skulle man vel ønske seg et svakt og usikkert Russland). I artikkelen repliseres igjen velkjente oppspinn av PST og E-tjeneste om «undergravende virksomhet». (https://www.nrk.no/norge/forsvarssjef-haakon-bruun-hanssen_-_-russland-bekymrer-meg-mest-1.14111729).

Vi vurderer disse uoriginale uttalelser som et nytt eksempel på arbeidet til en primitiv samt veletablert antirussisk propagandistisk maskin i Norge. Et vanlig oppsett av beskyldinger, som man «copy-paster». Det finnes ingen fakta eller bevis. Man gjør det for å skremme befolkningen og begrunne brudd på sin egen «basepolitikken» (forpliktelser til «ikke å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep»), rettferdiggjøre ytterligere ueffektiv pengebruk på våpen og forsvar, villede oppmerksomheten fra sine fiaskoer og egen virksomhet mot Russland. Det gjenstår kun å kondolere gode og noen ganger naive norske folk.

Herr Haakon Bruun-Hanssen burde helst fortelle mer detaljert og uten oppspinn til norsk publikum om konsekvenser av alliertenes vågestykker for folk i tidligere Jugoslavia, Irak, Libya, Syria, Afghanistan og Norges deltakelse i disse – av en «humanitær supermakt» og «fredsnasjon», som holder den «ærefulle» andre plassen i NATO i forhold til forsvarsutgifter per innbygger. Hvorfor har norske «spesialister» trent syriske «opprørere» og hvorfor sendes de til å bli med i den forsterkete taktiske bataljongruppen av NATOs felles styrker med Tyskland i spissen i Litauen ved Russlands grense.

Det er et paradoksalt faktum at Norge kjemper mot ekstremisme og rasisme på hjemmebane, mens oppmuntrer ytre nasjonalistiske om ikke fascistiske politiske krefter i andre land, som til slutt bidrar til oppløsning av nye uerfarne stater, for eksempel, i det postsovjetiske området.

Får ansvarlige stater bekymringer, særlig vedrørende sikkerhet, holder de forhandlinger. Russland er parat til seriøs samtale med Norge – våre to land er naboer. Norge er «flau» over å snakke og prøver hver gang å gjemme seg enten bak NATO eller bak noen annen.

Man får et inntrykk av at nåværende norske lederskap forsettlig undergraver forholdet som forrige generasjoner hadde omhyggelig bygget. Det er på tide at Oslo kvitter seg med illusjonen om at det er mulig å snakke et slikt språk med Russland.

Vi ville ønske at nordmenn vet – konfrontasjon er ikke Russlands valg.