Kommentar fra Avdeling for informasjon og media i Russlands Utenriksministerium i forbindelse med NATOs allierte styrker sin øvelse «Trident Juncture 2018»

25. oktober (men faktisk for noen uker siden) begynte operative og taktiske øvelser av NATOs allierte styrker «Trident Juncture 2018» på Norges territorium, i Østersjøen og Nord-Atlanteren. Militære kontingenter fra alliansemedlemmer og enkelte partner-stater (Finland og Sverige) perfeksjonerer sine evner til å gjennomføre defensive og, som er prinsipielt viktig, offensive operasjoner i alle miljøer – på land, til sjøs og i lufta samt i cyberrom under en «høyintensiv» konflikt med en «sammenlignbar motstander». Det spesielle ved denne øvelsen er at de militære blir forberedt til å operere ved lave temperaturer.

Til tross for ganske klossete forsøk av representanter for alliansen og medlemsstatene på å fremstille en slik militær aktivitet som defensiv, er det åpenbart at denne demonstrasjonen av et kamppotensial er av tydelig antirussisk karakter. Under «Trident Juncture 2018» skal det faktisk utprøves i praksis de siste oppfinnelser til NATOs militære spesialister med sikte på å avskrekke Russland med makt under forhold som maksimalt ligner på vårt klima.

Vår bekymring ble ikke mindre etter at NATO ga oss informasjon om dette under møte i Russland-NATO-Rådet og under briefingen i rammen av OSSE Forum for sikkerhetssamarbeid i Wien. Ikke minst fordi antallet deltakende militære har «i siste øyeblikk» økt til 50 tusen og et atomdrevet hangarskip, slag- og amfibiegrupperinger fra US marine er blitt en del av øvelsene. Man kan heller ikke se bort fra at enkelte «Trident Juncture 2018»-elementer vil foregå på objekter bare 200 km fra den russiske grensen.

I de siste månedene har vi sett mange meldinger om overføring av NATO-landenes styrker og materiell til øvelsesområdet som gjerne minner om rapporter fra krigstiden. Og naturligvis opptrapper NATO-side en antirussisk informasjonskampanje for å rettferdiggjøre et så tvilsomt og provokativt handlingsmønster.

Dette påvirker negativt sikkerheten til alle, uten unntak, naboland, fører til å komplisere den militærpolitiske situasjonen og styrker ikke i det hele tatt innsats som gjøres for å utarbeide nye tillitsskapende tiltak i Østersjø-regionen.

At alliansens deltakere deklarerer bestandig sin vilje til å lette spenningen og minske risiko fra den militære virksomheten har for lengst krevd en praktisk bekreftelse. Dette ville forutsette avkall på å forvandle Nord-Europa som tradisjonelt har vært et samarbeidsområde til en potensiell motstandsarena.