RUSSLAND – STAT OG STYRESETT

I henhold til Den russiske føderasjonens Grunnlov, vedtatt ved folkeavstemning 12. desember 1993, er Russland en demokratisk, føderal rettsstat me den republikansk styringsform. Statsmakten i Russland fordeles mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt, som er uavhengige.

Statsmakten i Russland er delt mellom presidenten, Den føderale forsamlingen (Føderasjonsrådet og Statsdumaen), regjeringen og domstolene.

Presidenten i Russland er landets statsoverhode og den som garanterer for Grunnloven, menneskerettigheter og –friheter, borgerlige rettigheter og friheter, gjennomfører tiltak for å beskytte Russlands suverenitet, uavhengighet og statlige integritet, sikrer koordinert arbeid og samspill mellom offentlige myndigheter, definerer de viktigste retningene i innenriks- og utenrikspolitikken samt representerer Russland innad og i internasjonale relasjoner. Presidenten velges for en seksårsperiode av innbyggerne i Russland i allmenne, direkte valg med hemmelig stemmegivning.

Den føderale forsamlingen – Russlands parlament – er Russlands representative og lovgivende organ. Den føderale forsamlingen utgjør et tokammersystem bestående av Statsdumaen og Føderasjonsrådet. Føderasjonsrådet er sammensatt av to representanter fra hvert subjekt i Den russiske føderasjon: en fra det utøvende og en fra det lovgivende organet. Statsdumaen har 450 representanter som velges for en femårsperiode.

I Russland er den utøvende makt representert ved regjeringen bestående av formannen for regjeringen (statsministeren),  viseformann for regjeringen (visestatsministeren) og føderale ministre. Formann for regjeringen utnevnes av presidenten med godkjennelse fra Statsdumaen.

Rettspleien i Den russiske føderasjon utføres kun av domstolene. Domstolene utøver den dømmende myndigheten i konstitusjonelle, sivile og administrative saker samt i straffesaker.