FORHOLDET MELLOM RUSSLAND OG NORGE
Det gode naboskapsforholdet mellom Russland og Norge har aldri før vært så altomfattende og positivt som i dag. Kontakter og samarbeid utvikler seg aktivt innenfor en hel rekke områder.
Det føres en intens politisk dialog. Under den russiske president Medvedevs statsbesøk til Norge 26. og 27. april 2010, ble det undertegnet en felleserkæring mellom presidenten i Den Russiske Føderasjon og statsministeren i Kongeriket Norge som fastsatte dialogens hovedretninger og samarbeidet i henhold til bilateral, regional og internasjonal agenda.
Under arbeidsbesøket til Norges statsminister Jens Stoltenberg i Murmansk 15. september 2010 undertegnet Russland og Norge Avtalen om avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet.
Den Russiske Føderasjonens Føderale forsamling og det norske Storting har regelmessige kontakter. Dialogen på utenriksministernivå kjennetegnes av høy dynamikk. Samarbeid mellom fagministerier og -institusjoner utvikler seg aktivt. Interregionale forbindelser utvider seg.
En tradisjonelt viktig plass i russisk-norske forbindelser utgjør samarbeidet i nord, hvor våre to land har felles grense. Utviklingen av nordområdene er en prioritet for båre Russland og Norge. Våre forbindelser i nord er et positivt eksempel på et godt naboskap, praktisk samarbeid og mellommenneskelige kontakter. 2. november 2010 ble det undertegnet en avtale mellom Den Russiske Føderasjons regjering og Kongeriket Norges regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Den Russiske Føderasjon og Kongeriket Norge.
Fiskerisamarbeidet mellom Russland og Norge har lange tradisjoner. Våre land forvalter effektivt felles fiskeriressurser i Barents- og Norskehavet gjennom Den blandete russisk-norske fiskerikommisjon. Russisk-norsk samarbeid innenfor dette området er et eksempel på bærekraftig utvikling av næringen og et varsomt og hensynsfullt forhold til naturressursene.
En betydningsfull plass i den bilaterale agendaen utgjør spørsmål knyttet til miljøvern og kjerne- og strålesikkerhet i Nordvest-Russland. For å løse disse spørsmålene, er det blitt opprettet norsk-russiske fagkommisjoner.
En rekke felles prosjekter innen forbedring av miljøet i russiske regioner er blitt gjennomført med suksess. Disse prosjektene er blitt gjennomført innen rammen av prosjekter for avfallshåndtering, rensing av oljeforurenset jord, gjennomgang av spørsmål knyttet til harmonisering av russiske og norske normer og standarder innen miljøvern og sikkerhet ved utvinning av hydrokarboner i Barentshavet, økt sikkerhet ved oljeomlasting og -transport osv.
Norge bidrar på en verdifull måte til arbeidet med å ivareta kjerne- og strålesikkerhet i Nordvest-Russland (landet deltar bl.a. i opphuggingen av russiske atomubåter og dekommisjoneringen av radioaktive komponenter i fyrlykter, organiseringen av lagring av radioaktivt avfall). Norge bidrar til å øke sikkerheten på Kola- og Leningrad-atomkraftverk.
En særskilt plass i det bilaterale forholdet utgjør problematikken knyttet til russisk tilstedeværelse på Spitsbergen. Russland, som er deltaker i den internasjonale Svalbard-traktaten av 1920, utøver økonomisk og vitenskapelig virksomhet på øyagruppen bl.a. kullutvinning. Russland verdsetter tradisjonene for godt russisk-norsk naboskap og er interessert i å opprettholde en konstruktiv dialog med norske myndigheter.